Smakebit av Stina Saga, bok 3

En bitteliten bloggtørke for tida,

men imens kan dere kose dere med en liten smakebit på bok 3 i

Stina Saga, Fjellvind. =)

Du finner den i salg fra 14. mai,

men dersom du abonnerer skalden være like rundt hjørnet.

Baksidetekst:

Etter at hun ble fornedret og skjendet så stygt av formannen, føler Stina at Bjørn fortjener noen som er bedre enn henne. Men det gjør vondt å avvise ham uten å kunne gi ham sannheten. En tur opp til det øde fjelltjernet gir henne ro til å tenke og samle krefter. Helt til hun oppdager at hun ikke er alene …

Med ett dro hun kjensel på den uflidde mannen.
Han uttalte eder som Stina knapt visste fantes. Klemte så hardt at de skitne fingrene grov seg gjennom serken og inn i huden hennes. Ristet henne. ”Hvordan vet du hvem jeg er?” Han ventet ikke på svar. Blikket hans flakket. ”Er du sikker på at du er alene?”

***

Hun løp. Vinden kjentes bitende kald. Det var som om tårene frøs til is før de rakk å gjøre øynene blanke. Stanset av frosten som lå lag på lag utenpå henne.
Knyttet hang tungt i neven. Slo mot låret for hvert skritt hun tok. Det brant i fingertuppene. Uten å saktne farten kastet hun det fra seg. Kylte det med alle kreftene hun eide. Langt bort. Hun registrerte så vidt et bløtt dunk da det landet et sted i gresset.
Så løp hun videre. Hun så seg ikke tilbake.
Pusten gikk så tungt at det sved i brystet. Føttene stokket seg under henne. Hun snublet og falt. Smertene jog gjennom knærne og håndflatene da den grove grusen skurte huden.
Hun visste ikke hvordan hun kom seg på beina, merket bare at hun løp videre. Ikke før hun øynet stua, hikstet hun til og våknet på et vis. Da sank hun sammen. Utmattet.
Stina kjente seg kraftløs og tom. Svetten perlet på pannen. Håret klebet seg til ansiktet. Hun visste ikke hvor skautet var blitt av, om hun hadde mistet det på veien eller … der … Hun grøsset. Hun kom ikke til å gå tilbake for å lete. Ikke i dag. Ikke i dagene etter heller. Akkurat nå kunne hun ikke forestille seg hvordan hun noensinne skulle klare å gå tilbake.
Andpusten og med nesten febrilske bevegelser tok hun til å børste sanden av nevene. Først varsomt. Så hardere. Gned nevene mot hverandre til det prikket for øynene. Små sandkorn trengte seg dypt ned i skrubbsårene. Den ene smerten døyvet nesten den andre – den hun ikke ville tenke på. Men bare nesten … Smerten på dette unevnelige stedet var som en brennende ild som ikke ville slukke.
Hun kjente seg solgt på et fornedrende vis.
Latteren hans rev i ørene. Var som en kniv som skar lag for lag av henne helt til hun sto hudløs og naken tilbake. Det hånlige fliret hans da han rakte henne knyttet. Et bredt glis. Da hun skulle ta det imot, slapp han det foran føttene hennes i stedet.
Hvordan hadde det skjedd? Hvordan kunne hun ha unngått å se hva som ville komme? Ikke før nå forsto hun blikkene han hadde latt henne føle så mange ganger. Hun hadde ventet at hun skulle arbeide i bankehuset i dag. Men det var ikke det formannen hadde hatt i tankene. Så godtroende hadde hun vært. Så uendelig blåøyd. Hun trodde hun skulle gjøre bot for farens reduserte innsats. Det var det Lippert hadde gitt inntrykk av.
De harde nevene hans lå fortsatt om hoftekammene hennes. Store, blå fingermerker ville være synlige lenge. Han hadde ikke håndfart henne varsomt. Og ikke hadde hun gjort forsøk på å mjukne ham heller. Han skulle ikke tro at hun syntes om måten han behandlet henne på. Men det hadde ikke vært rom for innsigelser i stemmen hans da han forlangte. Som om han mente at han var i sin fulle rett.
Så hun stengte ham ute. Lukket seg inne i dette tomrommet som hun rådde over. Skjermet seg for stemmen hans og lydene som unnslapp ham. Vanskeligere var det å døyve følelsen av håndflatene som vandret over kroppen hennes. De ru fingertuppene hans under stakken. Under trøya. Og ...

***

Har du husket å slenge deg med på Stina Saga-konkurransen?

Svar på spørsmål fra bok 1 og bli med i trekningen av en iPad.

Siste frist for deltagelse er i morgen 30. april.

Du finner konkurransen her.

***

Jeg er akkurat kommet hjem fra Mattisheimen etter å ha vært der i ei uke.

Har tatt noen bilder som jeg håper å komme tilbake til i løpet av de neste dagene.

Er inne i siste innspurt med den boka jeg nå skriver på og har kun prioritert den de siste ukene.

Men plutselig ... =)

Ha en finfin søndagskveld!

 





Gamle Mattisheimen ...

Man kan finne mye rart på facebook!

Disse to gamle bildene fant jeg på ei fb-side her om dagen.

Mattisheimen i vakre høstfarger.

Det ser ut som malerier, men det er faktisk fotografier tatt en gang på 60-tallet.

Huset som står i dag, 

samt sjeltersjåen.

Sjeltersjåen fra en annen vinkel,

samt ei bygning nede i bakken som jeg aldri har sett før.

Begge disse er nok forlengst historie ...

En sjeltersjå er ei typisk nord-norsk bygning

som bl.a ble brukt som høyløe.

Den skulle være åpen i to sider slik at lufta kunne sirkulere.

Begge bildene er tatt av Andreas Indregard,

og jeg har fått tillatelse fra hans datter Vigdis til å bruke de i bloggen.

Kakebaking ...

Da tantegutten på nesten 4 ringte meg i påska og ønsket seg ei bilkake til bursdagen,

måtte jeg bare svinge meg i går.

Egentlig hadde han lagt inn ønske på ei brannbilkake,

men han ble rimelig fornøyd med Lynet McQueen og.

Bunnen er ei Nesuick-kake stekt i rundform

(fremgangsmåten fant jeg her).

Egentlig skulle den kles med ferdig farget marsipan,

men da jeg ikke fant det (utvalget kan ikke akkurat kalles stort her i Narvik ...),

så måtte den dekoreres med smørkrem farget med Icing Colors.

Var litt knotete å få til - og en del gris - men med noen timer til rådighet så ble jeg ferdig ;)

I dag skinner sola på oss her i nord.

Vakkert vær, men jeg sitter inne og jobber.

=)

Ha en fin søndag!



Er det mulig???

Ja, jeg bare spør,
for denne vinteren ser ikke ut til å ha noen ende!

Dette er hva jeg våknet til i dag ...

Snø, snø og atter snø.

Det er sjelden jeg blir værsjuk, 

men nå finner jeg nesten ikke ord for å forklare hvor lei jeg er vinter.

Vi skriver 11. april.

Her på Mattisheimen er det bare dompappen på fuglebrettet som mangler,

så ville julekortbildet vært komplett!

I påska hadde jeg besøk av en svarttrost under fuglebrettet.

I dette innlegget fra 2011 kan du se hvordan vi hadde det i slutten av april i fjor.

Jeg tviler sterkt på at vi kommer så langt i år i løpet av april ...

I så fall bør det skje noe radig fort!

Da er det godt at jeg har det varmt og lyst inne.

Jeg og hundene tok noen ekstra dager her oppe,

da Geir og jentene dro hjem på mandag.

I morgen drar vi og ned

for å tilbringe helga i Håkvik.

I dag har jeg forresten et blogginnlegg på forlagets blogg Serieliv.

Det kan leses her.

Ha en fin onsdag alle som er innom!

Håper virkelig du er på et sted med litt mer vår enn vi har her i nord ;-)

Påskekos ...

Vi nyter påskedagene her på Mattisheimen =)

Lia-mor synes ikke det er stas å måtte ligge i ro ...

Hun ser helst at hun får herje fritt i fjellet.

Men er vi på påsketur, så er vi på påsketur!

Og så er hun så tynnpelset at litt klær må på ;)

I dag har vi hatt vekslende vær.

Både snøfall og sol, men vinden har heldigvis vært så godt som fraværende.

Vi har bare laget bål nedfor huset ...

... stekt pølser og marshmallows.

Minstas påskeegg pryder stuebordet i påvente av at hun skal komme oppover i morgen.

Hun har vært noen dager i Skjomen hos mor og far.

Inne er det som vanlig sparsomt med påskepynten.

Kun gule tulipaner i stua,

... og påskeliljer på kjøkkenet.

I år har vi også med oss det siste tilskuddet i familien

- kaninen Oskar.

Det er forøvrig første gang han har kjørt båt og fått være med på lasset oppover.

Både bur og diverse utstyr måtte og bæres opp - i tillegg til all påskeprovianten vår ...

Til våren og sommeren blir det nok flere turer på ham, 

men da skal utebur først gjøres klart.

Han er egentlig en innekanin, men i den varme årstida skal han få være ute.

Ønsker alle mine følgere og lesere en

riktig god påske!

=)