Ut på tur i varmen ...

Det har vært et strålende pinsevær her i nord!

Skikkelig varmt og godt, og det synes jeg vi fortjener! :)

Jeg og minstetuppa dro opp til Mattisheimen på fredag.

Geir måtte bli hjemme da han hadde arbeidshelg, men han har vært oppe hos oss hver dag.

I tillegg fikk vi kjempekoselig besøk av ei av mine venninner som var sammen med oss

fra lørdag til mandag. 

Lørdag formiddag gikk jeg og minsta tur i fjellet.

Det var egentlig altfor varmt med alle de 27 gradene.

Lufta stod omtrent stille gjennom skogen,

men ikledd kun bikini (det nye fjellantrekket?) ble det på et vis levelig likevel.

(litt glad vi ikke støtte på folk ...)

Målet var dette lille vannet som vi kun hadde sett på kartet.

Vi hadde et lite håp om at det skulle være mulig å bade her,

men dessverre var det et helt stille tjern, med mudder og myr.

Ikke så vi bunnen noen steder - om det virkelig var bunnløst eller bare svart bunn vites ikke,

men det var bare Hanna som våget å hoppe uti ...

Lia koser seg på tur.

Heldigvis var det litt trekk i lufta her oppe, så vi ble bittelitt avkjølt.

Utsikt inn mot Skjomen.

Utsikt ned mot Ramnflogan, Hesjevika (der vi har båten liggende) og Skjomenbrua.

Selv om det ikke ble bading på oss så fikk vi i alle fall lovnader om en god moltehøst.

På tilbaketuren måtte Hanna og Lia avkjøle seg i en bekk,

... og minsta fant ut at snøbading var bedre enn en svømmetur i muddervann.

Det var vel omtrent her vi mente å vite hvor sånn ca vi var i forhold til Mattisheimen,

og syntes det var en lur ide å følge bekken som hundene nettopp hadde avkjølt seg i nedover.

Vi hadde en liten misstanke om at det er den som kommer ned like ved vannkilda vår.

Så det gjorde vi ...

Og lykkelig og glad ble vi da vi kom til denne "utedusjen" som minsta bare måtte forsøke.

Enda gladere ble hun da vi kunne skimte huset mellom trærne - litt langt der nede,

men likevel nær nok til at vi kunne gå opp hit flere ganger.

Fortsatt syntes vi at det var en kjempegod ide å følge bekken nedover.

Men - det varte definitivt ikke!

Like nedenfor stupte plutselig terrenget.

Vi vasa rundt i bringebærkratt og eineskog,

over mosekledde steiner og berg

- fortsatt i bikini (som IKKE er det nye fjellantrekket uansett hvor varmt det er!)

Legger og lår ser ut som om vi har vært i knivkamp - i alle fall i kamp med einer og bringebær.

Men ned kom vi til slutt,

skjønt enig om at denne delen av eiendommen er ferdig utforsket.