På gjengrodde stier ...

På lørdag hadde vi strålende vær, så jeg og minstetuppa brukte den til å ...

... tråkke opp gjenngrodde stier på Mattisheimen.

Lillefjøset

Sommeren her nord har som kjent ikke vært av den beste, og med alt vi har hatt å ta oss til med inne i huset, har det ikke blitt tid til å utforske området.

Eiendommen er stor - rundt 1000 dekar - så vi tok for oss det som ligger nærmest huset.

Lillestua

Gården hadde, i sin tid, mange bygninger. Det er bare hovedhuset som i dag fortsatt står.

Men sporene etter de andre er tydelige.

Disse to tuftene ligger nedenfor huset, på det som blir kalt for Låvebakken.

Fra Lillestua skimtes hovedhuset mellom trærne.

På øversiden av huset har vi laget oss en "uteplass". Jeg er usikker på hva slags bygning dette har vært. (NB! Hagemøblene er svært så midlertidige... :) )

Til neste år er planen en ny uteplass. Den skal ligge på nedersiden av huset.

Dette var en gang en fjøs...

Jeg vet ikke om alle husene var stablet opp kun av stein. Det ligger mye "nedrast", både på innersiden og utsiden, og det er ikke spor etter treverk - kun i døråpningene.

"Innsiden" av fjøset.

Naturen tar tilbake ...

Jeg og minstetuppa laget ei "slenge" til henne.

Her svinget hun seg resten av helga :)

Utsikten fra "lekeplassen".

Denne kjelen fant vi på vandringen vår. Den lå under et berg nedenfor huset, og måtte selvfølgelig få bli med opp. Hvor gammel den er, vites ikke, men den ser i alle fall gammel ut :)

Tenker den blir fin til blomster på kjøkkenet.

Jeg blir så fasinert av å vandre slik, mellom gamle tufter. Mest av alt tenker jeg for et slit de måtte ha hatt med å bygge opp gården  - og ikke minst å leve og bo her.

Terrenget er bratt og ulent. Bygningene var rundt 15 i tallet (vi har så langt funnet spor av 8 + huset). Det må ha kostet umenneskelig med svette for å sette opp alle husene - av stein. Tenk hvor tunge lass de har båret i bratta!

Så skulle de ha mat og vann til dyra, brensel, og mat til seg selv. De drev med fangst og fiske.

Min oldemor bar melsekker på ryggen fra fjorden og helt opp til huset, og de veide ikke mindre enn 50 kg.

Skolen lå på Kongsbakk, og bestemor måtte ro for å komme dit.

Jeg har så lyst til at Bestemor skal komme seg opp hit en gang. Vise oss rundt, og fortelle hvordan de hadde det den gang de levde og bodde her.

Her har hun vokst opp, og tråkket barneføttene sine. Min oldefar, og min tippoldemor har gjort det samme.

Jeg er så glad for at vi fikk mulighet til å overta eiendommen, og kan ta vare på den videre. Jeg håper bare at en av våre unger en gang vil overta etter oss, slik at den forblir i familien, akkurat som den har vært siden 1890.

Jeg drømmer om å kunne gjenreise noen bygninger på de gamle tuftene.

Det blir nok bare med drømmen, for det er begrenset hva vi trenger av hus. Men planen er i alle fall ett som skal brukes som anneks.

Vi får se hva neste sommer bringer. Vi har i alle fall funnet drømmeplassen vår.

Ha en fin kveld dere som titter innom!